Naustrekke
Frode Pilskog
Kvifor det opphavleg hastverk med politisk behandling?
Arbeidet med kulturmiljøplanen har vore finansiert gjennom tilskot frå Riksantikvaren. Desse midlane vart nytta i 2025‑budsjettet, mellom anna til kjøp av fagkompetanse frå Rådgjevande Arkeologar for å ferdigstille planen. Sidan tilskotet eigentleg ikkje kunne betalast ut før planen var politisk vedteken, låg det ei økonomisk føring om å få planen raskt til politisk behandling.
Møre og Romsdal fylkeskommune har no stadfesta at 80 000 kroner av tilskotet blir utbetalt no, medan dei siste 20 000 blir utbetalt når planen er vedteken. Denne avklaringa gjev kommunen nødvendig handlingsrom til å gjennomføre ei lenger høyringsrunde.
Stort engasjement for kulturminna i Herøy
Arbeidet med kulturmiljøplanen i Herøy har gått føre seg over lang tid. Dei siste ti åra har kommunen gjennomført både opne bygdemøte, innsamling av lokale kulturminne, dialog med lag og foreiningar, samt mottatt ei mengd innspel og dokumentasjon frå innbyggjarar. Det planarbeidet som no ligg ute til høyring, er ei samanfatting og fagleg bearbeiding av dette langvarige arbeidet.
Etter at planutkastet vart publisert i lokalavisa og på kommunen sine nettsider i starten av 2026, har kommunen fått inn ei rekkje nye, omfattande og kunnskapsrike innspel. Innspela viser at kulturarven i Herøy står sterkt, og at innbyggjarane sit på både lokalhistorisk kompetanse og sterke engasjement som er viktige for planen.
Dette engasjementet byggjer direkte på den lange prosessen som har føregått – og viser kor viktig det er å gje rom for at denne kunnskapen blir fanga opp og vurdert før planen blir vedteken.
Innspel om for kort frist – kommunen lyttar
Fleire innsendarar uttrykte at fristen var for kort, særleg med tanke på omfanget av planen, mengda kulturminne og behovet for grundig dokumentasjon.
Kulturmiljøplanen til Herøy kommune er ein temaplan, og slike planar er ikkje regulerte av plan- og bygningslova slik kommunedelplanar er. Det betyr at det ikkje finst noko lovkrav om seks vekers høyringsperiode.
Likevel ønskjer Herøy kommune å sikre både openheit, kvalitet og reell medverknad. Når engasjementet i lokalsamfunnet er så stort, og fleire ber om meir tid, vel kommunen derfor å forlenge fristen i tråd med ønsket frå innbyggjarane.
Faglege råd og open prosess – vi lyttar og hentar kompetanse
Herøy kommune ønskjer å byggje kulturmiljøplanen på både lokal kunnskap og fagleg kvalitet. Difor har vi sendt planen på høyring til Møre og Romsdal fylkeskommune og Stiftinga Viti, som begge har høg kompetanse på kulturmiljø, kulturarv og forvalting.
Desse fagmiljøa er viktige samarbeidspartnarar for oss, og råda deira vil vere ein del av grunnlaget når planen blir finjustert før politisk behandling.
Det er viktig for oss å vise at vi lyttar – både til innbyggjarane våre og til fagmiljøa vi samarbeider med. Slik byggjer vi tillit, og sikrar at planen blir både fagleg solid og breitt forankra i lokalsamfunnet.
Ei sterk felles vilje til å ta vare på kulturarven
– Vi har fått ei mengd gode, kunnskapsrike og engasjerte innspel. Det er tydeleg at folk i Herøy bryr seg om historia si, og då må vi gje rom for dette arbeidet, seier kulturleiar Julianne Auberg Hauge.
Det er rett å bruke litt meir tid når det gjer at vi får ein sterkare og meir gjennomarbeidd kulturmiljøplan.
Ny høyringsfrist: 16. mars 2026
Her finn du sjølve høyringa.